Henning to Graceland... It´s now or never!

Hva skal Henning få i 30-årsgave fra oss som jobber i boligen der Henning bor?

Spørsmålet kom på et av mange planleggingsmøter rundt Henning. Det er tett på to måneder til Hennings fødselsdag 18. november.
Svaret kom raskt fra Ninni, boligens leder: "Vi tar han med til Graceland, dit har han alltid ønsket å dra!" Forslaget ble først møtt med latter; så ble det stille rundt bordet. Kunne det være mulig? Denne gjengen, som alle kjenner Henning svært godt, så selvfølgelig for seg mange nærmest uoverkommelige problemer knyttet til en slik tur. Lite ble sagt, men mye tenkt. Ninni sto på sitt med sitt ukuelige pågangsmot og flere forsto etter hvert at hun mente alvor!
Også mor Vigdis var tilstede og var slett ikke negativ, men hadde behov for å la hele tanken modnes litt. Alle rundt bordet var kjent med at dette hadde vært Hennings drøm helt fra han var ganske liten. Hvor interessen for Elvis Presley egentlig kom fra har i mange år vært litt av en gåte! Henning ble født samme år som Elvis døde. Reinkarnasjon?

Mange hoder i hver sin tenkeboks... Er det mulig? Nei, det kan da ikke gå..  Jo, kanskje det er mulig likevel? Ja selvfølgelig er det mulig!!

Henning bor tross alt i en kommune hvor det skal være mulig å være modig!

Mor Vigdis innså ganske fort at dette ville bli MYE større enn den mottakelsen hjemme på Gimse som hun holdt på å planlegge.
Begeistringen bredte seg også sakte, men sikkert i Lenaveien 1 hvor Henning bor.

"Ninni er blitt gal!"
Den første samtalen mellom Vigdis og lillesøster Linn Sophie ble ganske ellevill. "Ja, hvorfor ikke?" var lillsøsters første kommentar. Hun var selvfølgelig helt med på notene fra første sekund og holdt på å sette seg på flyet og reise hjem fra Tromsø umiddelbart! Etter å ha tenkt seg litt om, fant hun likevel ut at det kanskje var like godt og holde seg i ro og gjøre det hun kunne fra det høye nord.
For henne var det helt naturlig å tenke "Henning må ha ei gruppe på "Facebook" for å hente råd og støtte fra flest mulig. Gruppa ble opprettet umiddelbart og fikk navnet:
"Henning til Graceland.. Nå eller aldri!"
Etter at hun og far Egil hadde invitert sine venner på Facebook, vokste gruppe jevnt og trutt.
Neste dag var de første 100 medlemmer på plass og gode forslag begynte å komme inn.

Hennings bosted, Lenaveien 1, Melhus

Telefonene gikk jevnt mellom Ninni og Linn Sophie de nærmeste dagene. De slo fort fast at det var svært mange detaljer som måtte avklares før beslutningen om å reise eller ikke kunne tas. De store spørsmålene var: Hva ville dette koste, og er det mulig å skaffe så mye penger?
Det ble tatt mange kontakter for å sondere terrenget.
Tore Strømøy ble kontaktet av personalet i Lenaveien 1 på et tidlig tidspunkt. Et nydelig brev uten samme entusiastiske svar: Dette passet ikke inn i noe programkonsept NRK jobbet med for tida.. Flere ukeblad, radiostasjoner og TV-kanaler mottok henvendelser fra flere hold uten at det etterlengtede svaret kom: "Ja, dette skal vi selvfølgelig hjelpe dere med å realisere!"

Det er nok nødvendig å konkretisere det hele litt mer før samarbeidspartnerne tør å engasjere seg.

Facebookgruppa passerer 300 medlemmer.

Det er behov for et reisebyrå som yter litt ekstra. Mange kunne sikkert ha gjort jobben, men Smartreiser på Heimdal blir valgt. Kristin Smart (føles naturlig å kalle henne det etter hvert) gyver løs på jobben. Informasjon om reiseruter, priser, hotellforslag og masse detaljer blir utvekslet på e-post i et effektivt tempo. Den første gode samarbeidspartner er på plass!

Facebookgruppa passerer 500 meldemmer.

Det må taes en beslutning!
På grunn av den korte planleggingstida som er tilgjengelig, er det ikke mulig å få på plass alle detaljer før en  bestemmer om det blir tur eller ikke. Denne erkjennelsen får alle til å innse at avgjørelsen egentlig har tatt seg selv! Ingen er lenger i stand til å godta tanken på at Henning skal være hjemme i Norge den 18. november!
DET BLIR TUR! Det skal være mulig å være modig i Melhus!

Beslutningen blir tatt på et lite planleggingsmøte i Hennings bolig. Henning har stått opp, men har ikke forlatt huset enda. Han har nok i lang til merket at noe er på gang, men ingen har røpet hemmeligheten for ham. Nå er tiden kommet til å fortelle hva som skal skje. Det må skje nå! Mor, far, boligleder Ninni og 4 av personalet rundt Henning er til stede.

Ninni sprenger "bomben": "Du skal til Graceland Henning!" Henning, som etter hvert er blitt en taus ung mann, blir om mulig enda tausere. Han skrur liksom av kommunikasjonen og all mimikk og kroppsspråk forsvinner. Slik blir han sittende i noe som oppleves som flere minutter. Så er det som om en ny liten bombe sprenges. Han kommer på en måte ut av seg selv og hele mannen stråler av glede. Henning er helt ustyrlig og hopper opp og ned i stolen og fekter med armene. Dette er lykke! Ingen i rommet er i tvil om hva Henning mener om det som skal skje. Det hele blir en temmelig tårevåt seanse.

Et konkret, stort øyeblikk er kommet for Henning. Mandag 8. skal selve reisa bestilles. Han tropper opp på Smartreiser sammen med mor, far og Grete, vår "kvalitetskontrollør" fra boligen. Kristin Smart er forberedt og tar ledelsen gjennom alle detaljene.

Flyreisa:
Den opprinnelige reiseruta som er valgt må forkastes og det må tenkes nytt. Direkteruta fra Trondheim til Amsterdam kan ikke benyttes av Henning fordi Fokker-maskina som flyr strekningen ikke kan ta med rullestolen hans. Den er for tung. Sånn er det bare! Den tyngden som blir oppgitt som maksimal, ligger langt fra virkelighetens verden. Henning må nok ta veien om Oslo. For å spare penger betyr det at reiseselskapet må velge forskjellige reiseruter. Rullestolen er den store utfordringa hele veien. Etter at mål og vekt på stolen lenge har vært ok finner plutselig KLM ut at den er for høy! Lasteluka på den aktuelle flytypen skal visstnok være 80 cm, mens rullestolen ikke får være mer en 70! Den er 65 cm bred, men kan heller ikke lasten inn på sida. Sånn er det bare! Ingen argumenter hjelper. Det er helt avgjørende for Hennings komfort i Memphis å få med seg sin spesialtilpassede rullestol.
Resultat: Stolen, som i dag er 75 cm høy, må bygges om.
Sluttresultatet etter mange ombookinger blir at mor og far drar 12. november for å tilrettelegge det praktiske før Henning kommer. Reiseruta blir Trondheim - Amsterdam - Memphis. Det samme gjelder den 14. november for de 5 som ikke skal reise sammen med Henning. Henning og hans to ledsagere, som skal reise på business-klasse drar Trondheim - Oslo - Amsterdam (hvor de møter de andre) - Memphis. Total reisetid for Henning fra Melhus til Memphis blir nær innpå 20 timer!

Hotellet: 
1. valg: Heartbreak Hotel, rett ved siden av Graceland. Ved forespørsel dit blir det fort klart at de ikke har ledig rom med rullestoltilpasning på det aktuelle tidspunktet. Nedtur. Det er lite ønskelig og aktuelt å endre tidspunkt for turen så Kristin Smart(reiser) fortsetter å lete etter hotell nær Graceland som kan tilfredsstille Hennings behov. Nedtur nr. 2. Alle hotellene med ledig kapasitet mangler gode baderom. Alle rom som blir kalt handicaptilpasset har badekar! Det går rett og slett ikke. Det må tenkes nytt. Det er ikke mulig å bo nær Graceland. Alternativet er Memphis sentrum, ca. 1,5 mil fra Elvis sin bolig. Valget faller etter mye om og men på Peabody Hotel i sentrum-sentrum. Dette er et hotell med mange flere stjerner enn budsjettet tilsier, men det har "roll-in shower" og tilfredsstiller behovet på alle måter. Dessuten var det det eneste ledige Kristin Smart fant uten badekar!
Hotellet har en attraksjon litt utenom det vanlige, nemlig  The Peabody ducks.

Fotografen:
Det finnes engler. Denne gangen i form av en fotograf. Hvor tålmodig er det egentlig mulig å være? Henning henger som en sekk. Han er trøtt. At jenta med den pene lyse stemmen strever for å få tatt et passfoto av ham, er ikke spesielt interessant. Han smiler lurt ned mot brystet når hun forsøker å komme i posisjon for å få tatt et bilde som holder mål. Et passbilde skal ha hvit bakgrunn, øynene skal se i kamera og munnen skal være lukket. Hvordan få en blind person til å se i kamera? Svaret er rett og slett tålmodighet. Etter nesten en time er det hele i boks. Munnen har en liten glipp, men det får holde. Nå når det hele er gjort sitter Henning våken i stolen rett som et lys....

Politiet:
Hvor lang er han? spør politibetjenten. Egentlig ett godt spørsmål. Hvordan måle lengden på en person som sitter i rullestol og ikke setter bena under seg? Målestativet på veggen ser utfordrende ned på far og sønn. Henning er stor, men fatter´n er større. Han løfter Henning ut av stolen og "henger" han på veggen under målestativet. 179!. Politimannen trekker fra en cm fordi Henning har sko på! Får håpe ingen i USA har tenkt å kontrollmåle..

Ingen har egentlig lyst til å forholde seg til hvor mye penger dette koster. En slik tur kan ikke akkurat rekvireres på blå resept. En prisantydning på nær 200 000 kr. er sannsynligvis rimelig nær virkeligheten. Mor og far skal selvfølgelig betale sine kostnader selv, men dette utgjør et relativt lite beløp av det hele. Det er bestemt at Henning, lillesøster/sykepleier Linn Sophie og Grete med sin erfaring og gode rygg, skal reise på business-klasse. Det er viktig at Henning skal makte å gjennomføre reisa uten å være helt utslitt når han kommer fram. Her forsvinner det 75 000!

Det er besluttet at det uansett blir tur, fordi far Egil har stilt seg økonomisk ansvarlig for det hele.  Det er nødvendig for å få gjort reservasjoner og bestilt billetter i tide.
Det er likevel påkrevd å gå ut med en mer organisert henstilling om støtte. Hennings foreldre har en visjon om at når man først er i gang og eksponere seg selv, kan en like godt forsøke å skaffe så mye penger at det kan bli til et fond for andre i samme situasjon som Henning. Kanskje helt urealistisk, men hvem vet?

Et "støtte-brev" blir forfattet. Dette forklarer bakgrunn, ide, og det meste en behøver å vite for å kunne forholde seg til prosjektet.

Det forventes ingenting, men en håper det beste!

For å kunne lage et godt, men fleksibelt opplegg for Henning i Memphis, er en avhengig av lokalkunnkap. Norsk Spielmeyer-Vogt Forening har en søsterorganisasjon i USA: BDSRA.

Vigdis og Egil skriver og får oversatt et brev til foreningens sjef. Dette blir sendt pr. e-post og svaret kommer utrolig fort! Ja, Lance Johnston vil hjelpe til på alle måter han kan. Noen dager senere kommer ny e-post med navn på kontaktperson i Memphis!

Et nytt vanskelig hinder blir passert. Det er praktisk hjelp å få i Memphis.

Det finnes en nettverden utenfor Facebook også! For å innlemme alle som ikke er på fjesboka i reiseplanene, er det uunngåelig å lage et nettsted til Henning. Det må ha et lett navn som kan opprettes uten alt for store kostnader. Etter litt undersøkelser blir navnet henning.i.am valgt.  Denne gratis løsningen har som "kostnad" at det blir liggende et område for annonser helt øverst.

Det viste seg at disse annonsene er ganske "spiselige" fordi de retter seg etter innholdet på sida den står på og viser annonserer for Elvis-musikk, Elvis-klær, og mye annet. Og av og til dukker Henning opp... Henning?? Ja, det er en liten by som heter Henning! Og kan du gjette hvor den ligger?  6 mil nord for Memphis! Litt av et sammentreff.

Sida skal være hjemsted for det uunngåelige "Støtte-brevet", for personlige kommentarer og hilsener til Henning og for denne dagboka.
Når turen starter, vil den selvfølgelig gå over til å bli en reiseberetning.

En nettredaktør på et kjent nettsted tok kontakt for å meddele at "slike tiggergrupper gjorde ham kvalm og var verre enn tiggerne på Karl Johan som brukte bilde av barna sine for å få mer penger."
Etter en liten meningsutveksling pr. melding i Facebook, fikk lillesøster Linn Sophie klar beskjed: "Det var forkastelig å bruke så mye penger på en person som kanskje ikke engang visste hvor han var. Det var skammelig å tigge penger for å spandere ferie på en gruppe pleiere og dra så langt for å se huset til en død mann. Pengene burde heller brukes til å redde mange barn i Afrika. Hele gruppas virksomhet var motbydelig, avskyelig og frastøtende!"

Klar tale!  Det første utsagnet sto på gruppas "vegg" på Facebook, men er fjernet. Hovedbudskapet i meningsutvekslinga gjengis her uten kommentarer.

De ringer nesten på likt. Først NRK MidtNytt og deretter Adresseavisa. Det er tidligere, fra flere hold, tatt kontakt med disse uten positiv respons. Hvor hadde de hørt om dette? Fylkesordfører Tore O. Sandvik hadde informert dem! Gode støtespillere er av uvurderlig betydning.
MittNytt gjorde avtale om å gjøre opptak neste dag. Adresseavisa ønsket å komme allerede samme ettermiddag.

Adresseavisa bruker en hel side i papirutgaven på nyheten og legger samme artikkel ut på nett. Journalisten har gjort en kjempejobb på veldig kort tid.

MidtNytt ringer og utsetter opptaket p.g.a. sykdom.
MidtNytt ringer igjen og utsetter opptaket på ubestemt tid. Trist, men slik er realitetene i denne bransjen. Nyheter er ferskvare.

Facbookgruppa passerer 700 medlemmer.

Det har tatt litt tid før alle som er blitt forespurt om å være med har kunnet gi svar. Nå er det klart:
    - Henning, eventyrer og Elvis-fan
    - Vigdis, muttern
    - Egil, fattern
    - Linn Sophie, lillesøster og sykepleier.
    - Øivind, kinderegg med 4 ting: Problemløser, reisevant, filmkompetent, forstår ikke NEI.
    - Therese, Hennings støttekontakt, ansatt i boligen, reduserer snittalderen på gruppa.
    - Ninni, leder i boligen, initiativtaker til det hele.
    - Liv, Hennings primærkontakt i boligen, ekstramamma 1
    - Gunn, prosjektleder for Andeby, ekstramamma 2
    - Grete, "kvalitetskontrollør", ansatt i boligen og har god rygg!

Alle billetter og reservasjoner rundt reise og opphold er gjort og bekreftet. Da gjenstår "bare" en mengde detaljer hovedsakelig rundt selve oppholdet i Memphis .... og så skal det hele betales....

Facebookgruppa passerer 900 medlemmer!

Det er svært mange detaljer som skal på plass for at dette skal bli bra. Lillesøster Linn Sophie har ansvaret for å knytte noen kontakter i Memphis som kan være til hjelp. Det er da snakk om folk som kan være tilretteleggere i Graceland og som kan organisere transportbehovet hele gruppa har.
Hun har fått noen gode støttespillere i den norske Elvis Presley fanclub Flaming Star. De står på med en herlig entusiasme, full av erfaringer og begeistring. De kjenner folk! De deler gjerne sine kunnskaper.
Det er ikke mulig å detaljplanlegge hver enkelt dag i Memphis. Alt avhenger av Hennings dagsform. Det er derfor viktig å få oversikt over alternative  aktiviteter som kan gjennomføres avhengig av Hennings form. Transport av rullestol ser ut til å ordne seg via Flaming Stars kontakter på en fleksibel og grei måte.

Det er overveldende å se hvilken oppmerksomhet og støtte Henning får. Både veggen på Facebook-gruppa og gjesteboka på http://henning.i.am begynner å fylles opp av hilsener fra gamle kjente som har et forhold til Henning og hans Elvis-interesse, og fra ukjente som bare ønsker å vise sin støtte. Alt vil bli lest for Henning, så bare fortsett!
På pengefronten går det også bra. Det har kommet inn penger fra mange uventede hold. Hennings besteforeldre har trødd skikkelig til. Ungdomsklubb, kommune, fylkeskommune og Norsk Spielmeyer-Vogt Forening har bidratt så det varmer. I tillegg har mange privatpersoner satt inn store og mindre beløp. Det engasjementet som vises er nesten ikke til å tro. Det er selvfølgelig langt igjen til å kunne realisere drømmen om å kunne skape et fond for andre i Hennings situasjon.

Det er også en ung dame på Hell som er opptatt av Elvis og Henning på en helt spesiell måte. Hun er i ferd med å lage en Mariaelvisbil som etter hvert skal til Graceland.
Les også fra Marias blogg om Hennings reise.

Trønderbladet har reportasje fra fritidsklubben i Melhus hvor Henning fikk overlevert en sjekk på kr. 5000!!
Oppslutningen og entusiasmen blant medlemmene er stor og som Trønderbladet skriver: Mange vil hjelpe Henning.

Facebookgruppa passerer 1000 medlemmer!!

Det har en tid vært snakk om "reisefølge" i form av ei avis eller ukeblad. Nå er det avgjort. Dagbladet, Magasinet blir med på hele turen for å lage reportasje.

Høsten har de siste årene vært en tung tid for Henning. Lite energi og mye soving. Slik er det ikke i år! Den siste måneden, etter at han fikk vite om Memphis-turen, har han vært et sprudlende energi-område. Smilet har vært på plass døgnet rundt, og det virker som om han rett og slett ikke har tid til å sove. Ipod-en og CD-ene er i flittig bruk og Elvis er et klart førstevalg.
Om selve turen i verste fall skulle bli totalt mislykket, har hele prosessen med forberedelser og forventninger likevel gjort denne høsten minneverdig.

I dag ble Hennings koffert pakket og alt sjekket og dobbelsjekket. Det er enda noen dager til avreise, men fordi mor Vigdis reiser i forveien var det nå det måtte skje.
Rullestolen har vært til service og er bygd om slik at den holder størrelsen KLM krever.

De siste forberedelsene i Memphis er gjort så langt det lar seg gjøre fra denne sida av Atlanteren. Transport av Henning fra flyplassen til hotellet er avtalt og transport i Graceland og adkomstmuligheter er sjekket ut. Alt ser bra ut.

Det har vært mange hoder i sving for å tenke på alt før avreise og disse hodene har jobbet kjempebra i lag!

Da er det bare å håpe at alt klaffer med flytider, vær og Hennings form..
Det virker som om hele reisefølget allerede er rimelig sterkt angrepet av reisefeber.